Veivisare
kan hindre at en går vill i ukjent terreng. De forklarer og peker
ut retningen som trygt förer til et mål. En er på vei
fra noe eller til noe.
Vandringene er ulik i intensjon og lengde, under skiftende forhold. Noen
landskap har en vaert i för. Andre ganger er stien fremmed og sikten
dårlig.
Når himmelen er höy og livet et lett sted å vaere er
veivisaren overflödig. Veien å gå synes klar og selvsagt.
Sikten er god, og en kan stole på egen vurderingsevne og kunnskap.
Men når tåka kommer sigende og visker ut alle landemarker,
ens indre kompass svikter, og redselen tar overhånd, dukker de opp
fra intetheten som eventyrets gode hjelpere og sier ; Pröv den veien
du!
Stierne en ikke har gått för er ofte de morsomste. Over brattheng
og ur venter toppene, lokker höydene. En er underveis!
Kanskje kan ulike stier före til samme topp, kanskje kan riktig og
gal retning vaere foranderlig. Kanskje får du de noe helt annet
ved å våge en ny rute.
|
|
|
|
|